Mange frø som spirer

Det er mye å velge i blant sommerens kommende

fargeprakt, men jeg starter med den største gleden.

En av mine Petrea volubilis setter blomsterknopp

igjen, og dette blir andre året på rad at den blomstrer.

Blant de nye plantene er det to nye Gomphrena.

Den ene heter Gomphrena haageana (øverste bildet),

og den andre heter Gomphrena pulchella (nedenfor).

I år sår jeg også Purpursolhatt

(Echinacea purpurea 'PowWow Wild Berry').

Litt av frøkappen henger fortsatt fast.

Ei overfylt potte med sommerfloks er nettopp oppdelt.

Nytt av året er også blå Echium (Pride of Madeira).

De frøa er nettopp sådd, og blomstrer først neste år.

Den røde hybriden (Pink Fountain) ser fantastisk ut.

Jeg viser hvordan de ser ut med et par nettbilder  

hvor jeg har påført nettadressen og fotografens navn.

 

Til slutt et par nærbilder fra lysthuset hvor 

Lapageria rosea fortsatt blomstrer,

Nye frø blir sådd.

 Det er alltid morro å se at nye frø spirer.

I år prøver jeg blant annet 3 nye Valmuesøster.

Dette er meconopsis grandis med fine spirer.

I tillegg spirer frø av meconopsis 'Lingholm'

som er fra frø jeg fikk av en plantevenn.

Jeg skal også så M. betonicifolia 'Hensol Violet'.

Så vil det etterhvert vise seg om det er 

fargeforskjell når de blomstrer.

Ivrige frø er det også på sommerfloks.

Phlox drummondii grandiflora  'Sugar Stars'.

Men den som vokser raskest er oljeplanten

Ricinus communis 'New Zealand Purple'.

Det er ei stor plante,

og den får etterhvert mørke røde blad.

Nytt år uten raketter.

Vi prøver å gjøre det så bra vi kan for hunden,

og han skal slippe å bli skremt av fresende lyder 

og glimt på nattehimmelen.

Så det blir en rolig nyttårsfeiring,

og jeg ønsker istedet alle besøkende et godt og

lykkelig nytt år med denne lykkebringeren.

Det er en støpt kopi i bronse med avtrykk fra en  

gammel sko til gårdens hvite hest, fjordingen Rita.

Jeg husker henne godt fra barndommens sommerferier  

på landet. Det var stor stas å få sitte på høylassene.

Jeg fant noen gamle bilder.

Rita med utsikten i bakgrunnen.

Jeg har begyndt å så neste sommers nye blomster,

og disse har jeg ikke hatt før.

Det er Gomphrena haageana, en kuleamarant med 

røde blomster.

Jeg lånte et bilde fra nettet for å vise rødfargen.

Dette er spire av sommerfloks (Phlox drummondii).

Bilde fra nettet nederst.

Men i lysthuset er det en av mine Lapageria rosea som 

gjør mest av seg akkurat nå. 

Den er praktfull med 5 hengende klokker.

Godt  nytt  år.

Julen 2022

I det siste har dagene gått med til å hugge ved.

Men nå er det juleaften,

og vedhugging blir satt på vent.

I dag blir det besøk av denne gjesten.

Han er allerede på vei inn i fjøset.

God jul til alle besøkende på bloggen.

Mye snø ved havet.

Snart kommer det pakke med nye frø fra England.

I mellomtiden sår jeg frø fra egne planter.

Kuleamarant (Gomphrena globosa er ei plante jeg

sår hvert år. 

Blomsten beholder fargen i flere år som 

tørket evighetsblomst hvis den oppbevares mørkt.

Blomsten på bildet er flere år gammel, og spirer fint.

Revehaler er også blitt noe jeg sår fra egne frø.

For tiden må det brøytes hver dag. 

200 meter gårdsvei er krevende med så mye snø.

Skulpturen er laget av Nina Sundbye, 

og har fått hatt og krage rundt halsen.

Apeskrekk og Vrihassel er også vinterkledd

Men inne i drivhuset er det mere sommerlig.

Lapageria rosea setter nå blomsterknopper,

og det blir "bjelleklang" av klokkeblomsten til jul.

November og blomstring.

Det er litt blomster ute også, men det er 

naturlig nok drivhuset som har mest farge nå.

Drivhuset så sånn ut da det ble oppsatt høsten 2014.

Da var det god plass, men det er det ikke nå.

Heldigvis beregnet jeg god plass i høyden.

Det er ei gul ingefærplante, Hedychium gardnerianum,  

som gjør mest av seg for øyeblikket. Den dufter 

fabelaktig, og i sollyset er den som ei ekstra sol.

En hvit pasjonsblomst, passiflora 'Avalanche', 

fikk jeg av en bloggvenninde.

Den er også blomstringsvillig.

En gammel traver, Petraeovitex wolfei, 

blomstrer nærmest hele vinteren.

Et par store Agapanthus 

skal få overvintre inne i garasjen.

I mitt kjørlige lysthus har Ranunkel pånytt begyndt 

å spire. Det ser ut som den formerer seg.

Jeg knipset tilfeldigvis et bilde av min apeskrekk, og

tar med bildet av den også. Den begynner å bli stor nå. 

Inne i stua er det blant annet et maleri av

kunstneren Andreas Widerøe Hagen som er med 

på å  sette farge.