Litt fra hagen akkurat nå.

Her blomstrer panterliljene.

Lilium pardalinum er fine synes jeg,

og de trives i nærheten av en bekk.

Navnet på disse hvite liljene er borte,

men det er ikke viktig. Jeg har hatt dem i mange år.

De er ganske lik mange andre liljer.

Det er ikke noe jeg tenker mye på,

men pga av hunden Raco dukket det nå opp i hodet. 

Det kunnne vært greit å ligge i nærheten av han.

Men det er ikke mulig. Raco ligger her på gården,

og navnet hans er risset inn i en stein fra stranda.

Så det blir vel noe som bestemmes av andre

(når den tiden kommer).

Enten ved min mor og stefar, eller ved min  

opprinnelige far som døde da jeg var ca 3,5 år gammel. 

Jeg var så ung at jeg husker ikke min opprinnelige far,

men jeg har sett bilder av han.

Min stefar var en fantastisk snill mann,

og jeg kunne ikke ønsket noen bedre.

Sånn var det bare.

Eller ved min samboer gjennom flere 10-år

som også virker naturlig. 

Ikke noe problem for meg uansett hva det blir.

Her er et bilde som er utstilt i galleriet i år,

og jeg synes det er så fint at jeg kjøpte det.

Det er ca 90 cm høyt, og bredden er 50 cm.

'Svaledans' er laget i glass, og jeg vet hvor det skal henge.

Utstillingen avsluttes i august, og da blir bildet hengende i stua. 

 Det er jo fortsatt diverse som blomstrer ute i hagen.

Dette er plantet ved veggen utenfor vedboden.

Mens denne ble plantet for å skjule noe lite kledelig i hagen.

Morellene er også modne.

Litt gammelt fra stua mi da jeg bodde i Trondheim.

Et persisk silketeppe som ble kjøpt i Trondheim.

I forkant står et lite bord som min mor hadde i sin

lille stua da jeg vokste opp på Møllenberg i Trondheim.

Det har stått på mørkloftet her.

Men nå ble det tatt fram igjen. 

Det ble såvidt plass til det. Det er greit å ha 2 stuer.

Vår elskede hund, Raco, er begravd.

 Sorgen etter Raco er slitsom.

Jeg visste ikke at det skulle bli så ille,

men han var jo et kjært familiemedlem.

Jeg var på nærbutikken i går.

De visste selvfølgelig ikke at hjertet mitt var som et

åpent sår, og hyggelige mennesker slo av en prat.

Urnen til Raco kom til til dyrlegen i Aure,

og vi hentet urnen fredag 7. august.

Vi begravde Raco samme dagen som vi hentet urnen.

Raco ligger nå ved hans favorittplass ved benken hans.

Vi gravde graven ned til ca 50 cm dybde,

og en stor stein ligger over han på grava.

Benken har fått navnet "Raco-benken",

og benken får snart et messingskilt med Racos navn.

Dette er et bilde jeg har brukt tidligere,

og jeg tar det med for å vise hva Raco så da han lå her.

Sånn så altså Raco ut. 

Det ene bildet er fra 2018, og det nederste var nå.

På nederste bildet ligger han foran stolen han brukte

i stua når han ønsket å se ut gjennom vinduet.

 Raco ville blitt 14 år rett før denne jula, 

og jeg tror han hadde et godt liv.

Årets åping av Galleriet ved havets utstilling.

I år blir utstillingen noe forsinket.

Vår kjære hund Raco ble så kreftsyk at vi så ingen

annen utvei enn at han måtte få slippe flere lidelser.

Så dyrlegen kom innom, og ga han ei sprøyte.

Ved inngangen til galleriet står Tone Thiis Schjetnes 

skulptur "Balansekunst" som var en kunstnerpris, gitt 

av teatrets venner til gallerist Per Kristian Solbakken,

for hans innsats på Trøndelag Teater.

I galleriets 1. etg står også flere modeller  

fra hans tid på teatret.

I tillegg er det tegninger av en ung mann fra Aure,

Fredrik Husby.

I galleriets 2.etasje, og i galleriets kafe´,

er det kunst av Per Kristian Solbakken.

Totalt over 20 verk, og noen verk kan sees her.

På de to øverste bildene sees trappen både fra 1. etg,

og ei trapp opp til kjørebroen hvor høyet tidligere

kom med gårdens hest "Rita".

Her er det bilder fra den andre siden av galleriets 2.etg.

Galleriet skal holde åpent hver lørdag og søndag i august.

Jeg mangler ikke bilder i heimen, men har bestemt meg 

for å kjøpe et bilde som jeg liker spesielt godt. 

Bildene er laget i glass, og åpningen blir 1. august 2026.

Blåklokker på Raco's gravsted.

 Huff, jeg synes det er leit å skrive det.

Men jeg må bare venne meg til at han er borte.

Nå vil vi veldig gjerne gjøre det fint på graven hans.

Plantene sto tidligere ganske nært bolighuset.

Men noen barn (som var sammen med foreldrene sine)

rev opp plantene.

Foreldrene var gjester, og var her for å se utstillingen

i Galleriet ved havet.

Jeg fant plantene under noen busker,

og antagelig var det foreldrene som bare kastet dem.

Nå har vi satt opp skilt om at planter i hagen ikke

skal plukkes.

Dette skjedde for flere år siden, 

men jeg synes det var litt trist.

Min bestefar var ikke spesielt interessert i planter, og

han drev et småbruk pluss fiske etter laks i nærområdet.

Men jeg husker at han nevnte blåklokkene.

Heldigvis har blåklokkene sådd seg selv andre steder 

på eiendommen, og jeg har tatt opp noen røtter for å se

om de vil etablere seg nært steinen ved Raco's gravsted.

Det kan bli fint, 

og klokkene har ihvertfall klart seg i noen dager.

Antagelig supplerer vi med noen fargerike kløverplanter.

Raco får vi hit når urnen hans kommer tilbake fra

krematoriet. 

At man kan bli så hjerteskjærende glad i en 

hund visste jeg ikke.

Men det var før Raco kom hit.

Litt fra hagen.

I dag tar jeg med noen roser som blomstrer.

 

Rosen på det nederste bildet er tatt foran låvebrua,

og nedenfor ligger Raco oppe på låvebrua.

Jeg tar med enda et par bilder av han,

hvor han leker seg i snøen.

Han er nå på vei til et krematorium.

Dette stedet er såpass avsides at det kan risikeres at 

dyr av noe slag kan begynne å grave opp graven hans.

Det kan vi ikke ha noe av.

Ferieturen som jeg nevnte i et innlegg ganske nettopp,

har jeg ikke lyst på nå. 

Det skyldes det triste som skjedde med Raco. 

Så jula blir vel holdt på Bakklandet i Trondheim i år.

Men legger inn et speil kjøpt i Sri Lanka.

Kanskje noen kjenner igjen samme motivet som jeg la 

inn ganske nettopp av ei lampe kjøpt i Colombo.

Vår kjære hund, Raco, er gått bort.

Jeg har visst det lenge, men skjønte ikke 

hvor vondt det ville bli.

Her er tre bilder jeg tok i dag før dyrlegen kom.

Raco fikk litt lengre levetid enn hva som opprinnelig var tenkt.

Men nå gikk det ikke lengre. 

Dyrlegen på Aure skulle i denne retningen i et annet 

oppdrag, og dermed kunne han komme innom oss også.

Så fikk Raco ha den verden han kjenner best i den siste tiden sin.

Han fikk sprøyte, og sovnet bare inn. 

Men det var veldig vondt å se på.

Her er Raco ved benken der han etter hvert skal ligge.

Han lurer kanskje på hvorfor denne steinen er plassert der.

Benken kalles Raco-benken.

Jeg tar med et bilde av Raco og bestevennen katta Rakker.

Pluss et bilde av Raco da han var valp.

Her var han med da det ble hentet ved fra skogen.

Han ble passet godt på så han ikke skadet seg.

For spesielt hunde- interesserte så la jeg også  

ut bilder av Raco 02. juli 2026. 

Det var ikke et sånt innlegg som dette jeg tenkte på

i morges.

Så jeg legger ut noen stauder i tillegg til dette triste med Raco.

Jeg har ikke så mange Hosta, men noen har det blitt etterhvert.

Disse med hvit og grønn farge står på muren ved garasjen.

Men en grønnfarget hosta står et annet sted. 

Den var gave fra en plantevenn.