Nytt år uten raketter.

Vi prøver å gjøre det så bra vi kan for hunden,

og han skal slippe å bli skremt av fresende lyder 

og glimt på nattehimmelen.

Så det blir en rolig nyttårsfeiring,

og jeg ønsker istedet alle besøkende et godt og

lykkelig nytt år med denne lykkebringeren.

Det er en støpt kopi i bronse med avtrykk fra en  

gammel sko til gårdens hvite hest, fjordingen Rita.

Jeg husker henne godt fra barndommens sommerferier  

på landet. Det var stor stas å få sitte på høylassene.

Jeg fant noen gamle bilder.

Rita med utsikten i bakgrunnen.

Jeg har begyndt å så neste sommers nye blomster,

og disse har jeg ikke hatt før.

Det er Gomphrena haageana, en kuleamarant med 

røde blomster.

Jeg lånte et bilde fra nettet for å vise rødfargen.

Dette er spire av sommerfloks (Phlox drummondii).

Bilde fra nettet nederst.

Men i lysthuset er det en av mine Lapageria rosea som 

gjør mest av seg akkurat nå. 

Den er praktfull med 5 hengende klokker.

Godt  nytt  år.

Julen 2022

I det siste har dagene gått med til å hugge ved.

Men nå er det juleaften,

og vedhugging blir satt på vent.

I dag blir det besøk av denne gjesten.

Han er allerede på vei inn i fjøset.

God jul til alle besøkende på bloggen.

Mye snø ved havet.

Snart kommer det pakke med nye frø fra England.

I mellomtiden sår jeg frø fra egne planter.

Kuleamarant (Gomphrena globosa er ei plante jeg

sår hvert år. 

Blomsten beholder fargen i flere år som 

tørket evighetsblomst hvis den oppbevares mørkt.

Blomsten på bildet er flere år gammel, og spirer fint.

Revehaler er også blitt noe jeg sår fra egne frø.

For tiden må det brøytes hver dag. 

200 meter gårdsvei er krevende med så mye snø.

Skulpturen er laget av Nina Sundbye, 

og har fått hatt og krage rundt halsen.

Apeskrekk og Vrihassel er også vinterkledd

Men inne i drivhuset er det mere sommerlig.

Lapageria rosea setter nå blomsterknopper,

og det blir "bjelleklang" av klokkeblomsten til jul.

November og blomstring.

Det er litt blomster ute også, men det er 

naturlig nok drivhuset som har mest farge nå.

Drivhuset så sånn ut da det ble oppsatt høsten 2014.

Da var det god plass, men det er det ikke nå.

Heldigvis beregnet jeg god plass i høyden.

Det er ei gul ingefærplante, Hedychium gardnerianum,  

som gjør mest av seg for øyeblikket. Den dufter 

fabelaktig, og i sollyset er den som ei ekstra sol.

En hvit pasjonsblomst, passiflora 'Avalanche', 

fikk jeg av en bloggvenninde.

Den er også blomstringsvillig.

En gammel traver, Petraeovitex wolfei, 

blomstrer nærmest hele vinteren.

Et par store Agapanthus 

skal få overvintre inne i garasjen.

I mitt kjørlige lysthus har Ranunkel pånytt begyndt 

å spire. Det ser ut som den formerer seg.

Jeg knipset tilfeldigvis et bilde av min apeskrekk, og

tar med bildet av den også. Den begynner å bli stor nå. 

Inne i stua er det blant annet et maleri av

kunstneren Andreas Widerøe Hagen som er med 

på å  sette farge.

Ny stor bursdagsfeiring.

Denne gangen er det 

husets kjæreste familiemedlem som ble feiret.

I går ble Raco 10 år (som tilsvarer 70 menneskeår),

og han fikk godsaker som tørrfisk og leverpostei.

Ute er det litt frøsanking for tiden.

For første gang har min Acer shirasawanum 'Aureum'

satt frø, og det må prøves.

Jeg har også tidligere sådd frø av "Blåkløver", 

men Parochetus communis har ikke så lett for å spire.

Jeg prøver pånytt allikevel.

Jeg vet ikke om svarthyll 'black Lace' lar seg frøformere,

og det er bare en måte å finne det ut.

Såplanter fra min gamle 'Sweet Box'

(Sarcococca confusa) er allerede i god vekst.

Små planter av Echinopsis eyrierii har fått røtter,

og i går fikk de også egne potter.

Det er jo diverse som fortsatt blomstrer ute i hagen, og

jeg legger inn årets første julerose med blomsterknopp.

I drivhuset er det Gomphrena globosa som har mest farge.