Gammelt og nytt.

På tide med et lite avbrekk fra ei lang blomsterrekke igjen.

For ei stund siden fant jeg ut at jeg trengte et skjermbrett ved ovnen.
Fra oppveksten husker jeg et sort smijernsbrett som forlengst er historie.

I butikken så jeg det nesten ikke.
Men dette er en luftig løsning.

Hedychium gardnerianum fra frø.

Denne planta er så stor av vekst at jeg har nok med en plante.
Men det er morro å prøve frøformering fra egenproduserte frø.

Frøene er harde, og har ligget et døgn i lunkent vann for å lette spiringen.
Jeg bude antagelig ha filt dem litt, men de er så små at det er vanskelig.

Kansje vil frøplantene bli litt annerledes i fargen enn morplanta.
Men først må de spire. Det tar sånn ca 3-4 uker.
Kahili ginger, et vanlig navn på den, kan bli ei fin gaveplante uansett.

Sånn så blomsten ut da planta blomstret i august 2012.
Dryppende saftig og velduftende.
Frøene oppetter blomsterstengelen har utviklet seg over mange måneder.

Kahili ginger

Hymenocallis

Det er mange forskjellige av dem, og de hvite er iøyenfallende vakker.
Jeg plantet Hymenocallis x festalis 'Zwanenburg' i potter,
og de blomstret allerede første sommeren.

Men også den gule Hymenocallis 'Sulphur Queen'
har den samme fabelaktige duften.

Nå står blomsterpottene kjørlig og mørkt i kjelleren.
Løkene er friske og fine, og snart begynner de å livne til igjen.

Bildene ovenfor er fra sommeren 2012.
Så jeg tar med noe som blomstrer i stua akkurat nå.

Dette er St. Joseph's Lily eller Hippeastrum x johnsonii.
En  hardfør og gammel (ca 150 år)  Hippeastrum krysning.

Den er veldig "julete" i fargen,
og til neste år bør jeg vel prøve å tilpasse blomstringen litt bedre.
Men den vil være fin om sommeren også. Bare den blomstrer.
Jeg synes de hvite kontrastene kommer best fram på utsiden.

St. Joseph's Lily

Cordia sebestena ( Geiger tree )

Dette treet hadde jeg ikke hørt om (eller sett) før.

Så da jeg helt tilfeldig kom over det i Tanzania tok jeg fram fotoapparatet.

Det var et fint lite gatetre, og på fortauet lå flere hvite nedfallsfrukter.

Uten noen forhåpninger tok jeg med noen frukter som så friske og fine ut.

Ved nettsøk fant jeg etterhvert ut hva slags tre det var,

og da jeg kom hjem ble fruktene plantet. 

Etter ca halvannen måned spiret de, og jeg var i lykkerus.

Det er stor stas med sånne overraskelser,
og Geiger tree som potteplante er spennende å prøve.

Nå har det gått 5 år, og treet har blitt 160 cm høyt.

Det står i stua uten ekstra plantelys, og feller det meste av bladene om vinteren.

Dette bildet er tatt nå, og treet ser litt pjuskete ut. Det er for lite lys. 

Men nye blad er i ferd med å vokse fram, og til våren blir det fyldig og fint igjen. 

Jeg antar det vil beholde bladverket om vinteren i en vinterhage eller veksthus.

Cordia sebestena har selskap av Dietes på dette bildet. 

Billbergia nutans

Nikkebillbergia eller Dronningtåre
er veldig enkel som potteplante.

Jeg har hatt planta i mange år,
og gitt den et absolutt minimum av stell.

Uten ekstra plantelys varter den nå
 allikevel opp med vakre blomster
 midt på svarteste vinteren.

Planta har en tueaktig vekst,
og bladene er stive og litt taggete.

Den er helt uten duft.
Men hva gjør vel det.
Den er et kjærkomment blikkfang nå.

Quisqualis indica ( Rangoon Creeper )

Denne planta har jeg sett på feriereiser i Asia, og klarer ikke glemme den.
Den har et annet latinsk navn, Combretum indicum, 
og kalles både Chinese Honeysucle og Drunken Sailor.

Planta er slyngende, og blomsten har fin duft.
Det mest spesielle er at blomsten skifter farge ved modning.
Først er den nesten hvit eller lys rosa, og går etterhvert over til helt rød.

Planta kan dyrkes opp fra frø, og den står høyt oppe på ønskelista mi.
Jeg ser for meg at den må bli ei fin potteplante som kan henge ute om sommeren.
Bildet er et feriebilde.

Quisqualis indica