Blåklokker på Raco's gravsted.

 Huff, jeg synes det er leit å skrive det.

Men jeg må bare venne meg til at han er borte.

Nå vil vi veldig gjerne gjøre det fint på graven hans.

Plantene sto tidligere ganske nært bolighuset.

Men noen barn (som var sammen med foreldrene sine)

rev opp plantene.

Foreldrene var gjester, og var her for å se utstillingen

i Galleriet ved havet.

Jeg fant plantene under noen busker,

og antagelig var det foreldrene som bare kastet dem.

Nå har vi satt opp skilt om at planter i hagen ikke

skal plukkes.

Dette skjedde for flere år siden, 

men jeg synes det var litt trist.

Min bestefar var ikke spesielt interessert i planter, og

han drev et småbruk pluss fiske etter laks i nærområdet.

Men jeg husker at han nevnte blåklokkene.

Heldigvis har blåklokkene sådd seg selv andre steder 

på eiendommen, og jeg har tatt opp noen røtter for å se

om de vil etablere seg nært steinen ved Raco's gravsted.

Det kan bli fint, 

og klokkene har ihvertfall klart seg i noen dager.

Antagelig supplerer vi med noen fargerike kløverplanter.

Raco får vi hit når urnen hans kommer tilbake fra

krematoriet. 

At man kan bli så hjerteskjærende glad i en 

hund visste jeg ikke.

Men det var før Raco kom hit.