Ny stor bursdagsfeiring.

Denne gangen er det 

husets kjæreste familiemedlem som ble feiret.

I går ble Raco 10 år (som tilsvarer 70 menneskeår),

og han fikk godsaker som tørrfisk og leverpostei.

Ute er det litt frøsanking for tiden.

For første gang har min Acer shirasawanum 'Aureum'

satt frø, og det må prøves.

Jeg har også tidligere sådd frø av "Blåkløver", 

men Parochetus communis har ikke så lett for å spire.

Jeg prøver pånytt allikevel.

Jeg vet ikke om svarthyll 'black Lace' lar seg frøformere,

og det er bare en måte å finne det ut.

Såplanter fra min gamle 'Sweet Box'

(Sarcococca confusa) er allerede i god vekst.

Små planter av Echinopsis eyrierii har fått røtter,

og i går fikk de også egne potter.

Det er jo diverse som fortsatt blomstrer ute i hagen, og

jeg legger inn årets første julerose med blomsterknopp.

I drivhuset er det Gomphrena globosa som har mest farge.

Pyrineerlilje (lilium pyrenaicum) selges igjen.

I år har jeg pånytt tatt opp mange liljeløker.

Løkene har formert seg, og har vokst seg store.

Noen liljer er plantet i potter, 

og noen selges som løk.

Gul lilje foran en rød gyvel.

Drivhuset en tidlig morgen.

Drivhuset innvendig litt senere på dagen.

En hjemmelaget rose Sympathie 

blomstrer for første gang i lysthuset.

Ved inngangen til hagen blomstrer fortsatt Lofos.

En stor Mandarinrose har både blomster 

og nyper samtidig.

Den gamle mannen og hagen.

Hvis du synes det er noe kjent med overskrifta

så tenker du kanskje på Ernest Hemingways bok

"The old Man and the Sea" som også er filmatisert.

Innlegget heter så pga at jeg fyller år i dag.

Men særlig mye feiring skal det ikke bli.

Men hvis noen i familien vet/husker at det

er litt større dag så er bordet klart for å dekkes. 

Bløtkake med 7 lys, for hvert ti-år, står og venter.

Årets utstilling i galleriet er overstått, 

og litt ny dekor er hengt opp i kaféen. 

Det blir stående til neste års utstilling. 

Det store grønne bildet er malt av Tor Arne Moen,

og de to små bildene er av Anne Lise Knoff og

Paul Ivory Carrier.

De to sistnevnte er gått ut av tiden.

 

Skulpturen i vinduet er laget av Nina Sundbye. 

Den ble laget da hun var ung, og bruden er gravid.

På den tiden var det ikke populært å være høygravid 

opp kirkegulvet, og bruden prøver å skjule sin mage.

Brudgommen derimot, ser svært stolt og høyreist ut.

Det styrtregner ute, 

og det frister ikke med foto utendørs.

Men for et par dager siden tok jeg bilder av

Tigerlilje (lilium lacifolium) og Roscoea auriculata.

Min rhododendron strigillosum har jeg hatt i 

mange år, og i år har den likt alt regnet ser det ut til. 

Busken begynner å bli stor selv om den står i potte.

Det ser ut som om den begynner å sette 

runde blomsterknopper. 

Det blir i såfall første gangen den blomstrer.

Ved inngangen henger en Lofos som snart står i full

blomst. Kanskje må den inn i lysthuset.

På altantrappa står Aganthus og blomstrer i regnet.

Vellykket stiklingsformering av Petrea.

 Det er morro når stiklinger lykkes,

og dette er røtter på Petrea volubilis.

Jeg skrev om forsøket på stiklingsformering her.

Etterhvert vil mengden av planteslag måtte reduseres,

og Petrea volubilis er ei av plantene jeg vil ha flere av.

Jeg blir ikke yngre, og sånn ser det ut i drivhuset akkurat 

nå. De høye trærne (Delonix regia) skal jeg også beholde.

Det har vært endel stiklingsformering i det siste. Dette

er stiklinger av Passiflora alata og Iochroma (acnistus).

Passiflora alata med rotdannelse.

Sånn ser de altså ut med blomster.

Enkelte liljer trenger lang tid på å utvikle blomsten,

og nå står lilium Puerense (sulphureum) og dufter.

Liljene er en fin kontrast til Passiflora vitifolia.

 

Utendørs er det også diverse blomstring.

Her ved leopardlilje (øverst) og variegert storhjelm.

Leopardlilja må inn om vinteren hos meg. 

 

Men frøstjerner og klematis klarer seg godt 

gjennom vinteren.

Echinopsis (barndomsminne med mange pigger).

Dette er kaktus som jeg husker fra barndommen.

Den sto hos besteforeldra mine, og da de

gikk bort var det min mor som overtok den.

Den sto ved vinduet i ei kjørlig kjellerstue,

og var mest som en del av inventaret.

Min mor har også forlengst gått bort,

og da havnet kaktusen hos meg.

I november 2018 tok jeg et par stiklinger 

som hadde dannet seg på den. 

Etter nye to år, høsten 2020, så stiklingene sånn ut.

Men så fikk jeg en overraskelse i år.

Jeg la merke til at noe var i ferd med å skje.

Men kan det stemme da tenkte jeg.

Joda, det gjorde det. 

Ganske nettopp åpnet den vakre blomsten seg,

og jeg husker duften godt fra jeg var barn.

Min bestemor kalte den "Nattens dronning".

Men det er vel mange kaktuser som 

feilaktig blir kalt det. 

Kanskje er det Echnopsis eyrierii, 

og den er like fin på utsiden som innsiden.

Litt mere fra noen år tilbake.

Denne blodbøken fikk jeg som liten frøplante

av en hagevenn ca året 2010.

Den ble bare stående i ventebed i flere år da jeg ikke 

visste hvor jeg skulle ha den.

Men den ble utplantet på endelig sted i 2017.

Nå har den endelig begyndt å vokse,

og her er det god plass til å bli stor.