Kråka dukker opp når konglene på Sembrafuru modnes.
Det gjentar seg hvert år, og jeg ser det først ved at
det ligger halvspiste kongler rundt omkring i hagen.
Jeg tror dette er en ungfugl
som ikke har lært at jeg kan være farlig.
 |
| Spotted nutcracker |
Fargerike kløverplanter er nykommere i hagen min.
De skal være hardføre nok til å klare vinteren ute.
Dette er Trifolium repens 'Isabella' og 'Jessica'.
Sammen med andre spraglete planter
er de "blomster" nok i seg selv.
Her er de plantet ved ei julerose med mønster i bladene.
Helleborus Anna's Red i forkant.
Det er ganske store forandringer i hagen for tiden.
Nyttevekster som bærbuskene er flyttet,
og må vokse opp pånytt igjen.
To Koreagraner (foran bærbuskene) ble flyttet i fjor.
Etterhvert skal også hjortegjerdene flyttes lengre bort.
Det har vært mye gravearbeid i hagen,
og en del planter ble gravd opp og fjernet i fjor høst.
Deriblant var seks gamle klematis fjernet
mens jeg ikke var tilstede.
Derfor ble det stor glede for noen dager siden.
Jordmasser var blitt flyttet på,
og ved veikanten dukket en klematis opp.
Jeg visste ikke hvor dypt den var "plantet",
og gravde forsiktig nedover.
Det viste seg å være to sammenfiltrede røtter.
Nå ble et nytt lite bed laget,
og jeg fylte på med diverse som har stått "på vent".
Først når klematisene blomstrer, vil jeg se hvem det er.
Jeg har en svakhet for diverse ginger-planter.
Crepe Ginger er en av de mest herdige ingefær,
og kan antagelig også brukes i salaten.
Navnet har den etter den florlette blomsten
som minner om kreppapir.
Hos meg kommer det en og en blomst om gangen.
Den står kort tid, men etterfølges av nye blomster
som åpner seg fra samme knoppen.
I stua overrasker en rød epiphyllum med den største
blomsten noensinne.
Den er nesten overveldende med diameter på 20 cm.
Stå under en blomstrende gullregn, med søt duft
og dryss av gullranker hengende på alle kanter,
er barndomsminner som har festet seg.
Nå har de gjort jobben for i år,
og er i ferd med å blomstre av.
Den eldste av dem, og mora til alle de andre,
er den bakerste på dette bildet (under).
Et sted mellom 100 år og 150 år gammel er den blitt.
Med oppsprukket bark, og tydelig preget av alderen.
Men allikevel, et trofast blomstrende tre.
Ovenfor huset er det også ei rekke med selvsådde trær.
Barna til gråspetten,
min nærmeste nabo (innlegg 7. mai 2014),
er snart flyvedyktige.
Jeg er litt hekta på rene arter av rhododendron.
Så den opprinnelige 'Alpenrosen', som vokser i
Alpene og Pyreneene, er morro å prøve i hagen.
Jeg kjøpte den i fjor, og da var den uten blomster.
Det er stor stas å få se den i blomst i år.
Den ble plantet mot et berg, og har utviklet seg fint.
Ellerst er det blomsterlykke i heimen for tiden.
Min junimagnolia ( Magnolia sieboldii )
blomstrer etter 10-15 års venting.
Busken har vokst seg temmelig stor,
og jeg hadde igrunnen gitt opp å tro på noe blomstring.
Det er veldig mye god duft i hagen akkurat nå,
og jeg tar med et bilde av den tofargede syrinen.
 |
| Syringa 'Sensation' |
Akkurat nå er det mange rhododendron
som venter på utplanting.
Litt av den fabelaktige blomstringen pynter bordet.
Dette er rhododendron 'Taragona' som står på vent.
Tidligere i år var jeg innom Olderviks
rhododendronhage og kjøpte spennende arter.
Deriblant denne lille tassen, Rhododendron calophytum.
Den kan vokse opp til å bli kjempestor om noen år.
Olderviks drivhus er rene godtebutikken.
Farlig fristende for en rhododendronelsker.
