Blomstring i september.

Etter en operasjon i ryggen er jeg ikke

klar for å reise langt avsted på ferie.

10 - 15 timer i et flysete er ikke heldig for ryggen nå.

Så jeg innser at det blir jul i Trondheim eller her på Møre.

Men jeg har nettopp kjørt til Trondheim, og så alle 

blomstene som var lagt ved inngangen til Stiftsgården.

For de som ikke er spesielt kjent i Trondheim så er 

Stiftsgården kongens bolig i Trondheim.

Nå ser jeg på nyhetene at kong Haralds storesøster 

også døde i dag. Huff, huff.

Men over til noe jeg kan se hos meg selv.

Dette er en skulptur laget av Skule Waksvik.

Den heter "Binne med unger".

Skulpturen står i vindusposten, og er ca 30 cm høy.

Den er laget i bronse.

Dette er ei gul akeleie som jeg har sådd av kjøpte frø.

Frø kjøper jeg fra England, og det er det lov å kjøpe fra

utlandet. Men det kan bli litt ekstra toll.

Helt greit for meg.

Disse rosene blomstrer nå ved husveggen.

Når jeg sitter i glassverandaen med morgenkaffen ser

jeg rett på dem. Rosene heter "Romanze" (øverst) 

og "Sympathie" nederst.

Dette er Koreagran som har spesielt fine mørke

kongler som peker rett opp. 

Dette er ei rogn hvor endebladet er bredere enn de andre

bladene. Den kalles "Fagerrogn".

Dette er er en pelargonium med spesielle og duftende blad.

Blomsten er helt grei, men det er bladene som gjør den ekstra 

fin. Den heter "Odorata pino".

Dette er fruktene som kommer etter blomstring

på denne bladkaktusen. Den har hvite blomster.

Jeg tror kaktusen heter Epi hookeri strictum.

Dette er nypene som kommer ettere blomstringen

på denne rosa.

Dette er Dahlia som står i drivhuset.

De kjøpte jeg som små planter i fjor, og dette er

første gang den blomstrer.

Jeg fikk litt blackout på navnet til disse bærene.

De er veldig næringsrike og kan syltes.

Jeg kjøpte 6 små planter for noen år siden,

og nå er de blitt til store busker med mange bær.

Nå husker jeg navnet.......det er "Aronia".

Denne kløverplanta pynter grava til Raco.

Jeg kan ikke tenke på han.........da blir jeg bare lei meg.

Jeg savner han veldig.

Denne slyngplanta har blomstret voldsomt i sommer,

og den holder på enda.

Jeg avslutter med enda ei måneskinnslampe.

Jeg hadde litt dilla på disse lampene for noen år

siden. Men nå er den dilla over.

Litt fra hagen akkurat nå.

Her blomstrer panterliljene.

Lilium pardalinum er fine synes jeg,

og de trives i nærheten av en bekk.

Navnet på disse hvite liljene er borte,

men det er ikke viktig. Jeg har hatt dem i mange år.

De er ganske lik mange andre liljer.

Det er ikke noe jeg tenker mye på,

men pga av hunden Raco dukket det nå opp i hodet. 

Det kunnne vært greit å ligge i nærheten av han.

Men det er ikke mulig. Raco ligger her på gården,

og navnet hans er risset inn i en stein fra stranda.

Så det blir vel noe som bestemmes av andre

(når den tiden kommer).

Enten ved min mor og stefar, eller ved min  

opprinnelige far som døde da jeg var ca 3,5 år gammel. 

Jeg var så ung at jeg husker ikke min opprinnelige far,

men jeg har sett bilder av han.

Min stefar var en fantastisk snill mann,

og jeg kunne ikke ønsket noen bedre.

Sånn var det bare.

Eller ved min samboer gjennom flere 10-år

som også virker naturlig. 

Ikke noe problem for meg uansett hva det blir.

Her er et bilde som er utstilt i galleriet i år,

og jeg synes det er så fint at jeg kjøpte det.

Det er ca 90 cm høyt, og bredden er 50 cm.

'Svaledans' er laget i glass, og jeg vet hvor det skal henge.

Utstillingen avsluttes i august, og da blir bildet hengende i stua. 

 Det er jo fortsatt diverse som blomstrer ute i hagen.

Dette er plantet ved veggen utenfor vedboden.

Mens denne ble plantet for å skjule noe lite kledelig i hagen.

Morellene er også modne.

Litt gammelt fra stua mi da jeg bodde i Trondheim.

Et persisk silketeppe som ble kjøpt i Trondheim.

I forkant står et lite bord som min mor hadde i sin

lille stua da jeg vokste opp på Møllenberg i Trondheim.

Det har stått på mørkloftet her.

Men nå ble det tatt fram igjen. 

Det ble såvidt plass til det. Det er greit å ha 2 stuer.

Vår elskede hund, Raco, er begravd.

 Sorgen etter Raco er slitsom.

Jeg visste ikke at det skulle bli så ille,

men han var jo et kjært familiemedlem.

Jeg var på nærbutikken i går.

De visste selvfølgelig ikke at hjertet mitt var som et

åpent sår, og hyggelige mennesker slo av en prat.

Urnen til Raco kom til til dyrlegen i Aure,

og vi hentet urnen fredag 7. august.

Vi begravde Raco samme dagen som vi hentet urnen.

Raco ligger nå ved hans favorittplass ved benken hans.

Vi gravde graven ned til ca 50 cm dybde,

og en stor stein ligger over han på grava.

Benken har fått navnet "Raco-benken",

og benken får snart et messingskilt med Racos navn.

Dette er et bilde jeg har brukt tidligere,

og jeg tar det med for å vise hva Raco så da han lå her.

Sånn så altså Raco ut. 

Det ene bildet er fra 2018, og det nederste var nå.

På nederste bildet ligger han foran stolen han brukte

i stua når han ønsket å se ut gjennom vinduet.

 Raco ville blitt 14 år rett før denne jula, 

og jeg tror han hadde et godt liv.

Årets åping av Galleriet ved havets utstilling.

I år blir utstillingen noe forsinket.

Vår kjære hund Raco ble så kreftsyk at vi så ingen

annen utvei enn at han måtte få slippe flere lidelser.

Så dyrlegen kom innom, og ga han ei sprøyte.

Ved inngangen til galleriet står Tone Thiis Schjetnes 

skulptur "Balansekunst" som var en kunstnerpris, gitt 

av teatrets venner til gallerist Per Kristian Solbakken,

for hans innsats på Trøndelag Teater.

I galleriets 1. etg står også flere modeller  

fra hans tid på teatret.

I tillegg er det tegninger av en ung mann fra Aure,

Fredrik Husby.

I galleriets 2.etasje, og i galleriets kafe´,

er det kunst av Per Kristian Solbakken.

Totalt over 20 verk, og noen verk kan sees her.

På de to øverste bildene sees trappen både fra 1. etg,

og ei trapp opp til kjørebroen hvor høyet tidligere

kom med gårdens hest "Rita".

Her er det bilder fra den andre siden av galleriets 2.etg.

Galleriet skal holde åpent hver lørdag og søndag i august.

Jeg mangler ikke bilder i heimen, men har bestemt meg 

for å kjøpe et bilde som jeg liker spesielt godt. 

Bildene er laget i glass, og åpningen blir 1. august 2026.

Blåklokker på Raco's gravsted.

 Huff, jeg synes det er leit å skrive det.

Men jeg må bare venne meg til at han er borte.

Nå vil vi veldig gjerne gjøre det fint på graven hans.

Plantene sto tidligere ganske nært bolighuset.

Men noen barn (som var sammen med foreldrene sine)

rev opp plantene.

Foreldrene var gjester, og var her for å se utstillingen

i Galleriet ved havet.

Jeg fant plantene under noen busker,

og antagelig var det foreldrene som bare kastet dem.

Nå har vi satt opp skilt om at planter i hagen ikke

skal plukkes.

Dette skjedde for flere år siden, 

men jeg synes det var litt trist.

Min bestefar var ikke spesielt interessert i planter, og

han drev et småbruk pluss fiske etter laks i nærområdet.

Men jeg husker at han nevnte blåklokkene.

Heldigvis har blåklokkene sådd seg selv andre steder 

på eiendommen, og jeg har tatt opp noen røtter for å se

om de vil etablere seg nært steinen ved Raco's gravsted.

Det kan bli fint, 

og klokkene har ihvertfall klart seg i noen dager.

Antagelig supplerer vi med noen fargerike kløverplanter.

Raco får vi hit når urnen hans kommer tilbake fra

krematoriet. 

At man kan bli så hjerteskjærende glad i en 

hund visste jeg ikke.

Men det var før Raco kom hit.

Litt fra hagen.

I dag tar jeg med noen roser som blomstrer.

 

Rosen på det nederste bildet er tatt foran låvebrua,

og nedenfor ligger Raco oppe på låvebrua.

Jeg tar med enda et par bilder av han,

hvor han leker seg i snøen.

Han er nå på vei til et krematorium.

Dette stedet er såpass avsides at det kan risikeres at 

dyr av noe slag kan begynne å grave opp graven hans.

Det kan vi ikke ha noe av.

Ferieturen som jeg nevnte i et innlegg ganske nettopp,

har jeg ikke lyst på nå. 

Det skyldes det triste som skjedde med Raco. 

Så jula blir vel holdt på Bakklandet i Trondheim i år.

Men legger inn et speil kjøpt i Sri Lanka.

Kanskje noen kjenner igjen samme motivet som jeg la 

inn ganske nettopp av ei lampe kjøpt i Colombo.