Slutten av september.

Det er diverse som blomstrer. Fagerrogn (s. meinichii)

og Dvergrogn (sorbus reducta) synes kanskje mest

med røde bær. Fagerrogna øverst.

Dvergrogna er mye lavere. Mere som en busk,

og bærene er lysere.

Denne har jeg kjøpt for å ha på grava til Raco.

Så jeg tar med enda et bilde av han,

og lyngplanta har jeg pottet om til større potte.

Heldigvis rakk jeg å kjøpe hagebenker laget av Ulefos 

mens de fortsatt eksisterte. Hos meg er det så mye vind

at lette (og billigere benker) bare blir ødelagt.

Jeg har både 150 cm og 200 cm benker. 

Benkene får stå i fred, og ligger ikke opp ned etter

alle vindkastene. Vel verdt prisen, og jeg har 6 stk totalt.

Denne planta er en Nemesia eller Boysenbær sto det på den.

Visstnok en krysning av bringebær og bjørnebær. 

I følge nettet. Det er første gangen jeg ser denne planta.

Den er kjøpt lokalt i nærheten, og fin er den synes jeg.

Inne i spisestua (mellom vinduene) henger et maleri 

av He´ Marli. Hun kommer opprinnelig fra Sri Lanka,

men bodde i Trondheim i flere år. Hun bodde sentralt 

ved Leutenhaven, og bildet er et av flere bilder jeg har 

kjøpt av henne. Hun snakker veldig godt norsk.

Men hun har nå flyttet tilbake til Sri Lanka.

Bildene er signert, og hun har gitt maleriene navn.

Dette heter "Our sunlilly morning" og ble malt i 1998.

Den store grønne måneskinnslampa henger ikke så nært 

maleriet som det ser ut til. Men rett over spisebordet.

Vi besøkte He´ Marli i Colombo for endel år siden.

Blomstring i september.

Etter en operasjon i ryggen er jeg ikke

klar for å reise langt avsted på ferie.

10 - 15 timer i et flysete er ikke heldig for ryggen nå.

Så jeg innser at det blir jul i Trondheim eller her på Møre.

Men jeg har nettopp kjørt til Trondheim, og så alle 

blomstene som var lagt ved inngangen til Stiftsgården.

For de som ikke er spesielt kjent i Trondheim så er 

Stiftsgården kongens bolig i Trondheim.

Nå ser jeg på nyhetene at kong Haralds storesøster 

også døde i dag. Huff, huff.

Men over til noe jeg kan se hos meg selv.

Dette er en skulptur laget av Skule Waksvik.

Den heter "Binne med unger".

Skulpturen står i vindusposten, og er ca 30 cm høy.

Den er laget i bronse.

Dette er ei gul akeleie som jeg har sådd av kjøpte frø.

Frø kjøper jeg fra England, og det er det lov å kjøpe fra

utlandet. Men det kan bli litt ekstra toll.

Helt greit for meg.

Disse rosene blomstrer nå ved husveggen.

Når jeg sitter i glassverandaen med morgenkaffen ser

jeg rett på dem. Rosene heter "Romanze" (øverst) 

og "Sympathie" nederst.

Dette er Koreagran som har spesielt fine mørke

kongler som peker rett opp. 

Dette er ei rogn hvor endebladet er bredere enn de andre

bladene. Den kalles "Fagerrogn".

Dette er er en pelargonium med spesielle og duftende blad.

Blomsten er helt grei, men det er bladene som gjør den ekstra 

fin. Den heter "Odorata pino".

Dette er fruktene som kommer etter blomstring

på denne bladkaktusen. Den har hvite blomster.

Jeg tror kaktusen heter Epi hookeri strictum.

Dette er nypene som kommer ettere blomstringen

på denne rosa. Det er rosa "Moyesii" (Mandarinrose).

Dette er Dahlia som står i drivhuset.

De kjøpte jeg som små planter i fjor, og dette er

første gang den blomstrer.

Jeg fikk litt blackout på navnet til disse bærene.

De er veldig næringsrike og kan syltes.

Jeg kjøpte 6 små planter for noen år siden,

og nå er de blitt til store busker med mange bær.

Nå husker jeg navnet.......det er "Aronia".

Denne kløverplanta pynter grava til Raco.

Jeg kan ikke tenke på han.........da blir jeg bare lei meg.

Jeg savner han veldig.

Denne slyngplanta har blomstret voldsomt i sommer,

og den holder på enda.

Jeg avslutter med enda ei måneskinnslampe.

Jeg hadde litt dilla på disse lampene for noen år

siden. Men nå er den dilla over.

Litt fra hagen akkurat nå.

Her blomstrer panterliljene.

Lilium pardalinum er fine synes jeg,

og de trives i nærheten av en bekk.

Navnet på disse hvite liljene er borte,

men det er ikke viktig. Jeg har hatt dem i mange år.

De er ganske lik mange andre liljer.

Det er ikke noe jeg tenker mye på,

men pga av hunden Raco dukket det nå opp i hodet. 

Det kunnne vært greit å ligge i nærheten av han.

Men det er ikke mulig. Raco ligger her på gården,

og navnet hans er risset inn i en stein fra stranda.

Så det blir vel noe som bestemmes av andre

(når den tiden kommer).

Enten ved min mor og stefar, eller ved min  

opprinnelige far som døde da jeg var ca 3,5 år gammel. 

Jeg var så ung at jeg husker ikke min opprinnelige far,

men jeg har sett bilder av han.

Min stefar var en fantastisk snill mann,

og jeg kunne ikke ønsket noen bedre.

Sånn var det bare.

Eller ved min samboer gjennom flere 10-år

som også virker naturlig. 

Ikke noe problem for meg uansett hva det blir.

Her er et bilde som er utstilt i galleriet i år,

og jeg synes det er så fint at jeg kjøpte det.

Det er ca 90 cm høyt, og bredden er 50 cm.

'Svaledans' er laget i glass, og jeg vet hvor det skal henge.

Utstillingen avsluttes i august, og da blir bildet hengende i stua. 

 Det er jo fortsatt diverse som blomstrer ute i hagen.

Dette er plantet ved veggen utenfor vedboden.

Mens denne ble plantet for å skjule noe lite kledelig i hagen.

Morellene er også modne.

Litt gammelt fra stua mi da jeg bodde i Trondheim.

Et persisk silketeppe som ble kjøpt i Trondheim.

I forkant står et lite bord som min mor hadde i sin

lille stua da jeg vokste opp på Møllenberg i Trondheim.

Det har stått på mørkloftet her.

Men nå ble det tatt fram igjen. 

Det ble såvidt plass til det. Det er greit å ha 2 stuer.

Vår elskede hund, Raco, er begravd.

 Sorgen etter Raco er slitsom.

Jeg visste ikke at det skulle bli så ille,

men han var jo et kjært familiemedlem.

Jeg var på nærbutikken i går.

De visste selvfølgelig ikke at hjertet mitt var som et

åpent sår, og hyggelige mennesker slo av en prat.

Urnen til Raco kom til til dyrlegen i Aure,

og vi hentet urnen fredag 7. august.

Vi begravde Raco samme dagen som vi hentet urnen.

Raco ligger nå ved hans favorittplass ved benken hans.

Vi gravde graven ned til ca 50 cm dybde,

og en stor stein ligger over han på grava.

Benken har fått navnet "Raco-benken",

og benken får snart et messingskilt med Racos navn.

Dette er et bilde jeg har brukt tidligere,

og jeg tar det med for å vise hva Raco så da han lå her.

Sånn så altså Raco ut. 

Det ene bildet er fra 2018, og det nederste var nå.

På nederste bildet ligger han foran stolen han brukte

i stua når han ønsket å se ut gjennom vinduet.

 Raco ville blitt 14 år rett før denne jula, 

og jeg tror han hadde et godt liv.