onsdag 26. august 2026

Litt fra hagen akkurat nå.

Her blomstrer panterliljene.
Lilium pardalinum er fine synes jeg,
og de trives i nærheten av en bekk.


Navnet på disse hvite liljene er borte,
men det er ikke viktig. Jeg har hatt dem i mange år.
De er ganske lik mange andre liljer.



Det er ikke noe jeg tenker mye på,
men pga av hunden Raco dukket det nå opp i hodet. 
Det kunnne vært greit å ligge i nærheten av han.
Men det er ikke mulig. Raco ligger her på gården,
og navnet hans er risset inn i en stein fra stranda.


Så det blir vel noe som bestemmes av andre
(når den tiden kommer).
Enten ved min mor og stefar, eller ved min  
opprinnelige far som døde da jeg var ca 3,5 år gammel. 
Jeg var så ung at jeg husker ikke min opprinnelige far,
men jeg har sett bilder av han.

Min stefar var en fantastisk snill mann,
og jeg kunne ikke ønsket noen bedre.
Sånn var det bare.

Eller ved min samboer gjennom flere 10-år
som også virker naturlig. 
Ikke noe problem for meg uansett hva det blir.

Her er et bilde som er utstilt i galleriet i år,
og jeg synes det er så fint at jeg kjøpte det.
Det er ca 90 cm høyt, og bredden er 50 cm.
'Svaledans' er laget i glass, og jeg vet hvor det skal henge.
Utstillingen avsluttes i august, og da blir bildet hengende i stua. 

 Det er jo fortsatt diverse som blomstrer ute i hagen.



Dette er plantet ved veggen utenfor vedboden.


Mens denne ble plantet for å skjule noe lite kledelig i hagen.


Morellene er også modne.


Litt gammelt fra stua mi da jeg bodde i Trondheim.
Et persisk silketeppe som ble kjøpt i Trondheim.

I forkant står et lite bord som min mor hadde i sin
lille stua da jeg vokste opp på Møllenberg i Trondheim.
Det har stått på mørkloftet her.
Men nå ble det tatt fram igjen. 
Det ble såvidt plass til det. Det er greit å ha 2 stuer.

søndag 9. august 2026

Vår elskede hund, Raco, er begravd.

 Sorgen etter Raco er slitsom.
Jeg visste ikke at det skulle bli så ille,
men han var jo et kjært familiemedlem.

Jeg var på nærbutikken i går.
De visste selvfølgelig ikke at hjertet mitt var som et
åpent sår, og hyggelige mennesker slo av en prat.

Urnen til Raco kom til til dyrlegen i Aure,
og vi hentet urnen fredag 7. august.





Vi begravde Raco samme dagen som vi hentet urnen.
Raco ligger nå ved hans favorittplass ved benken hans.
Vi gravde graven ned til ca 50 cm dybde,
og en stor stein ligger over han på grava.

Benken har fått navnet "Raco-benken",
og benken får snart et messingskilt med Racos navn.

Dette er et bilde jeg har brukt tidligere,
og jeg tar det med for å vise hva Raco så da han lå her.


Sånn så altså Raco ut. 
Det ene bildet er fra 2018, og det nederste var nå.
På nederste bildet ligger han foran stolen han brukte
i stua når han ønsket å se ut gjennom vinduet.



 Raco ville blitt 14 år rett før denne jula, 
og jeg tror han hadde et godt liv.