onsdag 22. juli 2026

Blåklokker på Raco's gravsted.

 Huff, jeg synes det er leit å skrive det.
Men jeg må bare venne meg til at han er borte.
Nå vil vi veldig gjerne gjøre det fint på graven hans.



Plantene sto tidligere ganske nært bolighuset.
Men noen barn (som var sammen med foreldrene sine)
rev opp plantene.
Foreldrene var gjester, og var her for å se utstillingen
i Galleriet ved havet.

Jeg fant plantene under noen busker,
og antagelig var det foreldrene som bare kastet dem.
Nå har vi satt opp skilt om at planter i hagen ikke
skal plukkes.

Dette skjedde for flere år siden, 
men jeg synes det var litt trist.
Min bestefar var ikke spesielt interessert i planter, og
han drev et småbruk pluss fiske etter laks i nærområdet.
Men jeg husker at han nevnte blåklokkene.

Heldigvis har blåklokkene sådd seg selv andre steder 
på eiendommen, og jeg har tatt opp noen røtter for å se
om de vil etablere seg nært steinen ved Raco's gravsted.
Det kan bli fint, 
og klokkene har ihvertfall klart seg i noen dager.
Antagelig supplerer vi med noen fargerike kløverplanter.
Raco får vi hit når urnen hans kommer tilbake fra
krematoriet. 

At man kan bli så hjerteskjærende glad i en 
hund visste jeg ikke.
Men det var før Raco kom hit.

11 kommentarer:

  1. Det bliver så fint omkring Racos gravsted. Blåklokker har en yndig farve, og de passer så godt til stenen. Det er et smukt og fredfyldt sted at mindes Raco.

    Hilsen Elna

    SvarSlett
  2. Blåklokker er veldig vakre blomster, og de vil pynte fint på graven til Raco. Jeg måtte ta Balder hunden vår til dyrlegen for avliving da han ble så dårlig i hoftene. Ja, en blir så glad i de, at sorgen sitter veldig lenge i kroppen. Jeg har ikke skaffet meg hund etterpå.

    SvarSlett
  3. Hej Martin!
    Det blir en fin plats att sitta och minnas Raco.
    Hälsningar Marika

    SvarSlett
  4. De små blåklokker kan stå smukt ved gravstenen og ringle lidt med deres fine klokker. Klokkeblomster forbinder jeg med min barndom, hvor de altid indgik i de buketter vi plukkede langs vejene. Børn er nok ikke så gode til at plukke blomster, men måske er en interesse for planter vakt alligevel da du fik revet dine blåklokker op? Man kan da håbe.

    Hilsner fra Ulla

    SvarSlett
  5. Jeg beklager at det er dårlig med svar fra meg for tiden.
    Men jeg er ikke helt på plass etter Racos bortgang.
    Jeg var faktisk litt redd for å kjøre bil, men det har jeg sjekket.

    Jeg ser både rådyr og hjorter ved veien, og lukeparkering i byen fungerer som det skal.
    Når man bor såpass avsides, så er sertifikatet viktig å beholde.

    SvarSlett
  6. Blåklokker er nydelige, og må passe godt på et gravsted til en kjær venn.
    Blåklokker er en av grunnene til at jeg lar naturdelen av tomten være naturdel. De får også spre seg til hagen når og hvor de har lyst.
    /Irene

    SvarSlett
    Svar
    1. Blåklokkene jeg allerede har plantet ser ut til å klare seg.
      Men jeg må vente litt med mere planting.
      Den store steinen må flyttes litt når urnen med Raco kommer.

      Slett
  7. Det blir så fint og naturlig med blåklokker og kløverplanter. De kan komme til å være til trøst for dere med tiden. Hilsen fra Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt trøst blir det vel.
      Men også en påminnelse om hvor fin hund han var.

      Slett
    2. Ja, ta godt vare på de gode minnene!

      Slett
  8. Når den første blytunge sorgen har fått dempa seg litt, er det godt å ha eit slikt sted kor ein kan sitte og minnes sin avdøde venn. Eg har planta rhododendron på grava til fleire av mine fordums kjæledyr og det gir ei varm kjensle å sjå kvart år at det vil blomstre på disse plassane. Etter kvart går samnet og sorgen over til ei ro og takksemd for at ein fekk ha disse snille skapningane i lag med seg for ei stund. Eit dyrs liv blir så frykteleg kort i forhold til vår tid på jorda. Eg har ofte tenkt at eg ikkje skal ha katt eller hund igjen etter ein slik trist bortgang, at ingen kan fylle plassen etter den unike gode vennen, men somme gonger kan det dukke opp dyr som verkeleg treng oss, som må omplasserast og som kan få ein ny heim hos nettopp deg eller meg :-). Klem frå Hildegunn

    SvarSlett