mandag 13. juli 2026

Vår kjære hund, Raco, er gått bort.

Jeg har visst det lenge, men skjønte ikke 
hvor vondt det ville bli.
Her er tre bilder jeg tok i dag før dyrlegen kom.


Raco fikk litt lengre levetid enn hva som opprinnelig var tenkt.
Men nå gikk det ikke lengre. 
Dyrlegen på Aure skulle i denne retningen i et annet 
oppdrag, og dermed kunne han komme innom oss også.

Så fikk Raco ha den verden han kjenner best i den siste tiden sin.
Han fikk sprøyte, og sovnet bare inn. 
Men det var veldig vondt å se på.

Her er Raco ved benken der han etter hvert skal ligge.
Han lurer kanskje på hvorfor denne steinen er plassert der.
Benken kalles Raco-benken.



Jeg tar med et bilde av Raco og bestevennen katta Rakker.


Pluss et bilde av Raco da han var valp.
Her var han med da det ble hentet ved fra skogen.
Han ble passet godt på så han ikke skadet seg.


For spesielt hunde- interesserte så la jeg også  
ut bilder av Raco 02. juli 2026. 

Det var ikke et sånt innlegg som dette jeg tenkte på
i morges.
Så jeg legger ut noen stauder i tillegg til dette triste med Raco.
Jeg har ikke så mange Hosta, men noen har det blitt etterhvert.






Disse med hvit og grønn farge står på muren ved garasjen.
Men en grønnfarget hosta står et annet sted. 
Den var gave fra en plantevenn.

12 kommentarer:

  1. Jeg føler med deg Matin. Det gjør så fryktelig vondt å miste et dyr som en har hatt i mange år. Det er en fæl beslutning å ta, men samtidig er hensynet til dyret viktig. De skal heller ikke lide. Det blir så tomt etter de, men heldigvis har du fortsatt en katt. Det er en god trøst.

    SvarSlett
  2. Helt grusomt. Det er jo å miste et kjært familiemedlem.

    SvarSlett
  3. Hej Martin!
    Jag känner med dig, det kan inte vara lätt att mista sin bästa vän.
    Bästa hälsningar Marika

    SvarSlett
  4. Jeg har også haft dyr i mit hjem og har arbejdet med dyr på et lille landbrug, så jeg ved hvor tomt der bliver når man er nødt til at tage den sidste beslutning. Det bliver en mærkelig tid hvor du hele tiden lytter efter de trin der plejer at følge dig rundt, men jeg synes det er rigtigt at at når man påtager sig ansvaret for et dyr, er det både livet og døden man siger ja til. Vores elskede kæledyr lever desværre ikke så længe som de fleste mennesker...

    Hilsner fra Ulla

    SvarSlett
  5. Jeg har omsider våknet opp etter den grusomme dagen i går.
    Litt kjemisk hjelp for å sovne hjalp, og i dag blir det aktuelt å rydde bort diverse Raco-ting. 3 senger rundt omkring etter han, matskåler, leker, og i det heletatt. Han har vært en del av livet i nesten 14 år.
    Men han var blitt så syk, at det var nødvendig at han slapp mere lidelse. Han hadde kreft,og hadde vanskelig for å gå. Huff, huff.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vil bare legge til at Raco har vært medisinert i flere mndr for å slippe å ha smerter. Men nå var tiden kommet for han.
      Noen ny hund vil ikke kunne bli erstatning føler jeg.

      Slett
    2. Nei, noen ny hund vil aldri bli det samme. Jeg har ikke skaffet meg noen ny hund etter vår Balder som så helt ut som Raco. Men når en katt har blitt syk og dødd har jeg alltid skaffet meg en ny. Men jeg er ikke så sikker på hva jeg gjør når mine to katter en dag er borte. Smerten og tapet av de er også veldig tungt for de er jo familiemedlemmer.

      Slett
    3. Det er faktisk 2 katter her også. Men de er veldig forskjellige i væremåte. "Rakker" er helt hvit, og var god venn med Raco.
      Han er også ei kjærlig kosekatt til folk.
      Den andre katta "Røver" er langhåret og svart. Han er redd alt og alle, og det er nærmest umulig å lære han andre vaner. Han er fin å se på, men altså ingen koselig katt.

      Slett
  6. Ja så trist at sige farvel til en hund, og sørgeligt at gå og vente på, det skal være, det må være endnu mere frustrerende.
    Fint sted han skal ligge, der ved bænken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, han skal ligge ved siden av hans sted da han levde.
      Men det blir kanskje litt trist for meg å sitte der nå.

      Slett
  7. Føler med deg i disse triste dagene.Godt med gode minner er det jo også. Hilsen fra Liv

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Liv. I går var jeg en tur til nærmeste by, Kristiansund, og det var uvant at Raco ikke var med i bilen.
      Vanligvis parkerte jeg sånn at ikke det ble varmt i bilen pga sola. Men han eksisterer jo ikke mere, og jeg kunne parkere hvor som helst.
      Hundeburet er jo heller ikke med i bilen lengre, og det var god plass. Må bare prøve å se fordelene med at kjære Raco ikke eksisterer lengre. Men det er umulig å glemme han.

      Slett