Vinterklart drivhus

Forrige uke ble drivhuset vasket og klargjort.

Lysarmaturene ble startet i varmrommet, 
og bare kaldtrommet står igjen.
Jeg venter i det lengste med å sette inn planter
som fortsatt kan stå ute.

Eplene er sikret før frosten kommer.

Dette er Summerred.

Fortsatt blomstrer diverse utendørs,

og det er klematis som er mest synlig.

Gjenbruk

Låven begynner å bli temmelig værslitt.

Disse gamle porselensknaggene står igjen etter 
telefonlinja, og kan få et nytt liv som pynt.

Inne i låven er det fortsatt noe gammelt høy som  jeg 
bruker til å isolere planter for frost om vinteren.

(Det kan også brukes til å friske opp gamle 
barndomsminner.......hoppe i høyet.)

Låven er ikke tilkoblet strømnettet, 
og glasskuplene fra 30-tallet tok jeg ned.

Etter en omgang med hageslangen,
og deretter vask med Zalo ser de helt annerledes ut.

Jeg vet ikke hvorfor de har hull i enden,
men de kan kanskje brukes som små mini drivhus.
Litt luft kommer inn, og dekorative er de uansett.

Komfyren. Kjøkkenets sjel.

Den ble kjøpt på slutten av 50-tallet,
og har vært i bruk helt til våren 2016.
Man da var det slutt. Den ville ikke mere.

Servicemann ble tilkalt for å prøve og berge den.
Men det lot seg ikke gjøre.

For meg var den selve midtpunktet i kjøkkenet.
Ingen nymotens komfyr med allverdens finesser 
kan erstatte den gamle sliteren.

Jeg tok en runde for å se hva som fantes av komfyrer.
Jeg ønsket en helt enkel komfyr med grill.
Men uten varmluft og sort topp.

Varmluft har jeg hatt i flere ti-år i byleiligheten.
Men det ble ikke brukt, og valget falt på denne.
Den har akkurat det jeg trenger.

Potetene ble satt i seneste laget i år.
Derfor har jeg ventet helt til nå med å ta dem opp.
På impuls ble det økologisk dyrking
med tang som gjødsel. Pluss noe hønsegjødsel.

Det var 30 stk halvvisne Pimpernell poteter,
med alt for lange groer, jeg satte ned.

Men resultatet ble 22 kg fine poteter. 
Morro at det vil seg. 

Det er mye blomstring både ute og inne,
og jeg tar med et par bilder fra drivhuset.

"Blå kløver" (Parochetus communis)

En blå kløver ?  
Finnes virkelig det ?

Neida, det gjør det ikke.
Men bladverket ser veldig likt ut.

Den blomstrer i juni/juli, og jeg kom til å tenke på den
pga at jeg har fødselsdag snart.

Planta var gave fra plantevenner på jobben
da jeg hadde en rund bursdag. 
De sådde den selv, og jeg har hatt den i fire år nå.

Denne planta har et uhyggelig engelsk navn. 
Pga av det giftige frøet inni nøtta kalles den Suicide tree.
På latin høres det langt bedre ut, Cerbera odollam.

Jeg får neppe sett den i blomst noen gang, 
og det er liten fare ved å ha den som potteplante.

Den er i slekt med oleander som er mye mere farlig.
Oleander er ganske vanlig som potteplante,
og på oleanderen er hele planta giftig.

Jeg tar med et bilde av "selvmordstreet" fra to år tibake.
Treet har utviklet seg bra, og er ei fin grønnplante. 

Pittosporum crassifolium

I forrige innlegg skrev jeg litt om Pittosporum,
men tok ikke med bilder av blomsten.

Det bør selvfølgelig være med,
selv om blomsten er liten.
Sterk farge og klaser med blomster veier opp.

Frukten på bladkaktus, Epiphyllum anguliger, 
har jeg ikke smakt før.
En litt spesiell smak som kan minne om stikkelsbær.
Men stikkelsbæra er bedre.

Etter at den vakre og duftende blomsten visner bort,
begynner den lille frukten å vokse fram.
Den brukte flere måneder på å modnes i drivhuset.

Bor midt i blåbærlyngen

Blåbæra bugner på alle kanter i år,
og det må bare utnyttes.
Dette er den andre kasserollen som blir blåbærsyltetøy.

I kjelleren er det trivelig med hjemmelaget i hyllene.
Små glass passer både til pannekaker og annet snadder.

En liten frøsådd Pittosporum crassifolium, (Karo),
har vokst opp til å bli et lite tre. 
Snart er den høyere enn meg.

Jeg har flere ganger prøvd å ta stiklinger av den,
men den har ikke villet rote seg.

Til min glede har den nå satt et par frøkolber.
Hvis frøa utvikler seg som de skal, blir det frøplanter.